Brev til Utenriksministeren

06.09.2021: Først ønsker vi å takke Utenriksministeren for å ha bidratt til å sette Belarus høyt på den internasjonale agendaen og for å legge til rette for en offentlig markering og møte med sivilt samfunn under Tikhanouskajas besøk i Oslo 12.-13. august 2021. Flere av organisasjonene som møtte Tikhanouskaja sender herved noen felles innspill til hvordan Norge kan fortsette å legge press på myndighetene i Belarus, og andre tiltak som vi mener kan være virksomme.

Oppfølging av politiske fanger og fengslede aktivister

Vi har merket oss Regjeringens tydelige krav om løslatelse av alle politiske fanger. Vi er enige i at dette er et helt grunnleggende krav til regimet. Samtidig er vi svært bekymret over vold og overgrep i de forskjellige varetekts-institusjonene og i fengslene, senest dokumentert av International Committee to Investigate Torture in Belarus (International Committee to Investigate Torture in Belarus-2020 (torturesbelarus2020.org). Vi har også sett rapporter om som kan være konsentrasjonsleir-lignende områder under oppbygging, selv om dette ikke har blitt uavhengig bekreftet.

Antallet politiske fanger nærmer seg 650, og et stort antall rettsaker, mot blant andre profilerte journalister og menneskerettighetsforsvarere, ventes i løpet av høsten. Rettsakenes forløp dokumenteres i stor grad av lokale, frivillige organisasjoner, men internasjonal tilstedeværelse under rettsforhandlingene vil være en viktig markering overfor myndighetene og en støtte for de tiltalte.

I lys av dette, ber vi Utenriksministeren vurdere å:

• Be om adgang for inspeksjon i alle institusjoner der politiske fanger og menneskerettighetsforkjempere blir holdt, inkludert arrestfasiliteter.
• Så langt som mulig å sikre at rettssaker mot aktivister, journalister og andre menneskerettighetsforsvarere kan observeres. Vi foreslår at det tas initiativ til et samarbeid med andre europeiske land for at flest mulig saker kan observeres.
• Øke støtten til det belarusiske sivilsamfunnet.

Sikre sikkerheten for menneskerettighetsforkjempere og aktivister i inn- og utland

Mange tusener hviterussere som har deltatt i protestaksjoner, journalister og andre sivilsamfunnaktører har forlatt Belarus det siste året. Flertallet av dem er nå i nabolandene i Baltikum, i Ukraina, Polen og Georgia. I tillegg er mange igjen, fordi de ikke har hatt mulighet for å reise, men ikke minst fordi ønsket i første rekke er å fortsette å bo i hjemlandet og å kunne utføre viktige oppgaver. Men også de som er igjen i hjemlandet, lever under stor usikkerhet og med fare for å være neste person for myndighetenes harde represalier. For disse gruppene er det behov for at Schengen-land utøver stor raushet og fleksibilitet med å utstede visum. Ikke nødvendigvis for straks å dra ut, men for å ha mulighet til det når behovet oppstår.

Vi ber derfor norske myndigheter om å:

• Sikre muligheter for å søke om, og å utstede, gratis flerårige multivisa til Schengen og legge til rette for en liberal praksis.
• Bidra til å sikre trygge oppholdssteder for truede kritiske røster fra Belarus gjennom assistanse til land som mottar de største antallene flyktninger.
• Tilby programmer for unge hviterussere som gir dem muligheter til å studere i Norge og andre land, også på lavere nivå enn det «Students at Risk» gir muligheter for.
• Åpne hastekategorien i flyktningkvoten for belarusere.
• Bidra til rehabilitering av belarusere som har vært utsatt for tortur og overgrep i etterkant av presidentvalget 2020.

Ansvar for overgripere og tiltak mot straffefrihet

Vi er glade for at Norge allerede slutter opp om sanksjonsregimet til EU gjennom vår nye sanksjonslov. Dette er sentralt, men mange navn mangler fremdeles på sanksjonslistene som må oppdateres for å stanse videre forfølgelse og hindre straffefrihet. Viktig arbeid er i gang for å sikre dokumentasjon, ikke minst av tortursaker, ved International Accountability Platform for Belarus, FNs Høykommissær for menneskerettigheter (OHCHR Examination) og ikke minst gjennom det store arbeidet som gjøres av de lokale NGOene i Belarus, eksil og andre land.

Effektiv og systematisk bruk av materialet for å stille overgripere til ansvar krever at saker kan tas opp i domstoler utenfor Belarus så lenge Lukasjenko og hans medløpere sitter ved makten. Den Internasjonale straffedomstolen (ICC) kan spille en rolle her, og Den norske Helsingforskomité har sammen med tre internasjonale partnere allerede sendt en henvendelse til domstolen om etterforskning av Belarus. En statsklage mot Belarus vil være tungtveiende og gjøre en etterforskningsprosess mer effektiv. Saker under universaljurisdiksjon krever at stater er villige til å etterforske og påtale saker i sitt hjemlige rettsapparat, og dette er ofte et stort hinder for slike saker.

Vi ber derfor Norge om å:

• Støtte utvidelse av sanksjoner mot belarusiske overgripere gjennom EUs sanksjonsregime.
• Bruke alle diplomatiske og politiske kanaler, inkludert FNs Sikkerhetsråd, for å sørge for at situasjonen i Belarus holders høyt på den internasjonale agendaen.
• Rette en henvisning om situasjonen i Belarus til Den internasjonale straffedomstolen (ICC) med krav om etterforskning av Lukasjenkos regime for mulige forbrytelser mot menneskeheten.
• Legge til rette for etterforskning av belarusiske overgripere under universal jurisdiksjon der vilkårene er til stede for det.
• Fortsatt å støtte FNs Høykommissær for menneskerettigheter sin etterforskning og Spesialrapportøren for Belarus sitt mandat.

Med vennlig hilsen

Darya Shut, Belarusisk Forening i Norge Razam

Heidi Marie Kriznik, leder, Den norske Forfatterforeningen

Else Leona McClimans, leder, Advokatforeningens menneskerettighetsutvalg

Bente Roalsvig, prosjektdirektør og nestleder, Fritt Ord

Maria Dahle, daglig leder, Human Rights House Foundation

Hege Newth, generalsekretær, Norsk PEN

Jostein Hole Kobbeltvedt, daglig leder, Raftostiftelsen

Geir Hønneland, generalsekretær, Den norske Helsingforskomité